Innhold

Fotograf Heidi Dokter

Å skifte vinduer er effektiv energi- og klimapolitikk

Bilde av daglig leder i Norske Trevarer, Hilde Widerøe Wibe

HIlde Widerøe Wibe, daglig leder i Norske Trevarer

Varmetapet fra vinduer i norske boliger er enormt. Å skifte vinduer er blant de mest effektive energi- og klimatiltakene regjeringen har utelatt fra klimameldingen.

De fleste av oss er hjemme hele dagen, samtidig som det har vært hutrende kaldt de siste ukene. Om ikke før, så har vi nå lagt merke til kulden som strømmer fra vindusflatene. Vinduer står for opp til 40 prosent av varmetapet i bygninger, og i Norge kan vi spare vanvittig med strøm rett og slett ved å skifte ut eller restaurere vinduer i gamle bygg.

Også politikerne kjenner nok på kulden fra vinduene. Når Stortinget i løpet av vinteren skal behandle klimameldingen, er vårt viktigste råd til politikerne å velge de tiltakene som fungerer og gir mest effekt. Og tiltaket som vil ha desidert størst effekt er å skifte ut vinduer.

Stortinget har en jobb å gjøre, for boliger som allerede er bygget vies liten oppmerksomhet i klimameldingen fra regjeringen. Det til tross for at det er i de boligene som allerede er bygget, vi har mest å hente på energieffektivitet. Ja, framover trenger vi selvsagt flere klimanøytrale og energieffektive nybygg. Men det bygges årlig bare ca. 30 000 nye boliger, mens den største andelen bygg er allerede oppført, hele 1,5 millioner boligbygg.

Våre deilige naboer får det til. Danmark har verdens mest ambisiøse mål for klima. De skal redusere CO2-utslipp med 70 prosent innen 2030 og være energinøytral senest i 2050. Derfor har myndighetene og bransjen i Danmark gått sammen om å utvikle verdens strengeste energikrav til vinduer, som innebærer en storstilt utskiftning av gamle vinduer.

Regnestykket i Danmark var enkelt: Hele 40 prosent av det totale energiforbruket går til bygninger, og en stor del av energibruken kommer fra dårlig isolerte vinduer. Målt i CO2-utslipp kan opptil 1 tonn CO2 spares per dag hvis gamle vinduer byttes ut med nye. For de fleste huseiere vil et vindusbytte dessuten innebære en betydelig reduksjon i boligens energikostnader. Beregninger viser at opptil 100 prosent av investeringen i nye vinduer kommer tilbake på salgsprisen på boligen. Den danske vindusbransjen har forpliktet seg til å forbedre vinduenes energimessige yteevne med 75 prosent på 10 år, som svarer til energiklasse A. Myndighetene på sin side bidrar med 25-30 prosent tilskudd til utskiftning av vinduer basert på markedspris.

I Norge trenger en halv million boliger bygget mellom 1945 og 1980 oppgradering. Vi har dermed potensiale for en massiv energisparing for private husholdninger også her til lands. Stortinget bør få på plass virkemidler som dulter folk til å få skifte vinduer. En slik støtte må ha en sosial profil for å sikre at også de med dårlig råd kan få mulighet til å ta del i energisparingen for samfunnet som sådan, men også for den enkelte sin strømregning. Støtteordningen må knyttes til et sett av kriterier for energisparing, for å sikre at de nye vinduene bidrar til reduksjon av CO2-utslipp, og til å bekjempe klimaendringene.

Vi har mange dyktige og innovative vindusprodusenter i Norge som lager vinduer med god energibesparing og lang levetid , selv for alle utfordringene norsk klima bringer med seg. Å støtte opp under et storstilt vindusutskiftningstiltak vil redusere energibruk, medføre lavere strømregninger, ha lang varighet og være et viktig bidrag til reduksjon av CO2 utslipp. Et slikt kinderegg er det vel vanskelig å si nei takk til på Løvebakken?

Denne har tidligere vært publisert på bygg.no