F.v. Jøns Sjøgren, administrerende direktør i Byggevareindustrien, Heidi Finstad, administrerende direktør i Treindustrien, daglig leder Hilde Widerøe Wibe i Norske Trevarer og John-Erik Reiersen, daglig leder i Betong Norge. Foto: Betong Norge.
I fjor ble de nye standardene for kontraktsbestemmelser rundt kjøp av byggevarer lansert. Medlemmene i «Industrialliansen i byggenæringen» sier standardene for ofte ikke benyttes, og ber de øvrige leddene i verdikjeden om å ta grep.
Skrevet av Arve Brekhus for Byggeindustrien og først publisert på bygg.no 05.11.25
– Det er nå rundt ett år siden vi satt sammen og lanserte de nye standardene, men medlemmene våre melder at standardene ikke følges opp ute i markedet. Lange betalingsfrister legger nå press på leverandørene, og er med på å undergrave seriøsiteten i hele næringen, sier Heidi Finstad, administrerende direktør i Treindustrien.
Sammen med Byggevareindustriens Forening, Betong Norge og Norske Trevarer utgjør Treindustrien «Industrialliansen i byggenæringen» og de ønsker nå å stå opp for å etterlyse grep fra de øvrige leddene i verdikjeden.
– Dette handler i utgangspunktet om to ting. For det første handler det om å få plass en seriøs byggenæring, gjennom alle ledd. For oss i industrien handler dette om god forretningsskikk med balanserte kontrakter og betalingsbetingelser, som i disse tider slår ekstra hardt. For det andre har mange ulike organisasjoner brukt mye tid på å lage balanserte avtaler og kontrakter, men når man kommer ut i det virkelige liv, så er situasjonen en annen, og man forhandler seg bort fra standardene. Dette gir industrien en meget krevende økonomisk situasjon og måte å arbeide på, og det bidrar også til at vi ikke klarer å bedre effekten og man klarer å ikke få til en god industriell utvikling og drift. I tillegg reduseres muligheten til å gjennomføre nødvendige investeringer i produksjonen. Vi må få på plass ordninger som gjør at man bruker standardene i avtalene, sier Jøns Sjøgren, administrerende direktør i Byggevareindustrien.
– Stor risiko
Heidi Finstad sier dette slår ekstra hardt i perioden man nå er inne i.
– Spesielt i de krevende tidene vi nå opplever, er for lange betalingsfrister vanskelig og skaper en stor risiko for hele verdikjeden, legger Finstad til.
De peker på at bedriftene hevder at det er vanlig at det settes 75 dagers betalingsfrister, og at det innimellom kan være press på oppimot 120 dager frister.
– I standardene som ble lansert i fjor er leveringsfristene satt til 28 dager. Med fristene vi nå ofte ser ute i markedet blir vi satt sjakk matt, og skaper meget krevende situasjoner for medlemmene våre med tanke på likviditet, legger Finstad til. Hun peker videre på at om leverandørene ikke godtar disse betalingsfristene, så blir de satt opp mot hverandre.
– Man risikerer dermed å bli tvunget inn i et avtaleverk som ikke er i henhold til standardene, sier daglig leder Hilde Widerøe Wibe i Norske Trevarer
Det var i september i 2024 de nye standardene ble presentert, en for kjøp av hyllevarer (NS 8411:2024) og en for kjøp av tilvirkede produkter (NS 8412:2024). Partene trakk her frem at arbeidet som er gjennomført har resultert i gode og balanserte kontrakter som vil fremme god handelsskikk i næringen. Målet er at de reviderte kontraktene skal tydeliggjøre ansvarsforholdet og redusere konflikter mellom partene, samt at de skal kunne medføre en bedre og mer transparent konkurranse på like vilkår.
Ikke fornøyde
Men industrien er altså ikke fornøyd med hvordan standardene brukes i næringen.
– Sammen med alle andre aktører i bygge-, og anleggsbransjen arbeidet vi lenge med ny NS8411 og 8412, som var tenkt å erstatte NS8409. Overordnet har målsettingen vært å skape grunnlag for mer balanserte avtaler, og unngå store og kompliserte avtaler. Vi ser nå en tendens til at balansen i avtalene forrykkes, til ugunst for oss som underleverandør. Dette er svært alvorlig, og kan i verste fall utgjøre en eksistensiell trussel, sier John-Erik Reiersen, daglig leder i Betong Norge.
– Alternativene til disse standardene er ikke balansert, og det fører for stor risiko over på de mindre leverandørene og blir grunnlag for en konfliktsituasjon. Når en av våre største problemer er kostnadsnivået, er dette selvsagt ikke gunstig, sier Hilde Widerøe Wibe.
De peker på at de har forståelse at det er vanskelig også for de andre partene.
– Men vi håper vi kan gå over til å følge standardkontraktene man er enige om. Ha respekt for hverandre i de ulike kjedene i leddene. Ubalanserte kontraktsvilkår undergraver også samarbeid på andre områder i byggenæringen, og som er til hinder for økt effektivitet i næringen, sier Finstad.
– Kommersielle betingelser kan ikke reguleres av bransjeorganisasjoner
Virke har deltatt i arbeidet med de nye standardene for kjøp av byggevarer, og de mener at standardisering kan bidra til forenkling i verdikjeden.
– Samtidig er det viktig å understreke at kommersielle betingelser, som betalingsfrister, ikke skal og ikke kan reguleres av bransjeorganisasjoner, sier områdedirektør Aslaug Koksvik i Virke Bygg.
Hun viser til at markedet må styre disse forholdene, og at det må alle aktører ha respekt for.
– Betalingsbetingelser er en avtale mellom kjøper og selger, og det er opp til hver enkelt aktør å forhandle frem vilkår som passer deres virksomhet. Bransjeorganisasjoner skal ikke samarbeide om eller pålegge betalingsbetingelser, dette er ikke vår oppgave, og det ville være feil å gripe inn i kommersielle avtaler. I de nye standardene står det tydelig: «Med mindre annet er avtalt, forfaller kjøpesummen til betaling 28 dager etter at kjøper har mottatt spesifisert faktura.» Dette er en anbefaling hvis det ikke foreligger noe avtale. Tillegget «med mindre annet er avtalt» er tatt inn nettopp fordi aktørene i markedet har ulike behov og forutsetninger, og må ha frihet til å avtale egne betingelser, utdyper Koksvik.
– Virke har verken ønske om, eller mandat til å forplikte våre medlemmer til en bestemt kredittid. Vår rolle er å bidra til gode rammevilkår og balanserte standarder, ikke å regulere kommersielle forhold, sier hun.
