Fra kubbestol til signalbygg: Hva vi kan lære av 300 år med trebruk
Kubbestol fra Østlandet. Foto: Haakon Michael Harris, Norske Folkemuseum
Kubbestol fra Østlandet. Foto: Haakon Michael Harris, Norske Folkemuseum
Dette er utdrag fra et innlegg Norske Trevarer holdt på Bygg Reis Deg 2025
Tre har vært en del av norsk byggeskikk i århundrer - og det med god grunn. Ikke bare er det et fornybart og bærekraftig materiale, men det har også unike egenskaper som påvirker både funksjon, estetikk og helse. Nå ser vi hvordan gamle prinsipper får nytt liv i moderne arkitektur.
- Vi har brukt tre i generasjoner, men vi har kanskje glemt hvor smart det faktisk er. Nå ser vi en ny bevissthet rundt materialvalg, og tre er i vinden som aldri før, sier Hilde Widerøe Wibe, daglig leder i Norske Trevarer. En fersk undersøkelse Norske Trevarer har fått gjennomført viser at 76 % ville valgt et produkt i tre fremfor plast eller metall, dersom det var tilgjengelig. Og 94 % sier at de er opptatt av at produktene jeg kjøper skal ha lang levetid, og at de kan repareres uten å byttes ut.
Kubbestolen - en genial løsning fra 1700-tallet
Et godt eksempel på historisk trebruk er den såkalte kubbestolen. I Norge har kubbestoler vært i bruk i middelalderen, og på 1700- og 1800-tallet var kubbestoler mest brukt i bondemiljøene på Østlandet og Sørlandet. Den ble laget av ferskt bjørketre, uthult og gitt en kontrollert sprekk - slik at treets naturlige bevegelser ikke ødela funksjonen. Resultatet var en robust, flerfunksjonell stol som utnyttet treets egenskaper til fulle.
- Kubbestolen er et tidlig eksempel på hvordan man kan styre fiberretning og velge treslag med omhu for å få et slitesterkt og funksjonelt produkt, sier Kristoffer Bundlie, leder for fag og utvikling ved Norske Trevarer.
Vennesla bibliotek - Kubbestolen i stor skala
I dag ser vi de samme prinsippene brukt i moderne arkitektur. Et godt eksempel er Vennesla bibliotek, hvor limtre og bjørkekryssfiner er brukt på en måte som tillater bevegelse og vedlikehold - uten at det går på bekostning av estetikk eller funksjon.
De repeterte ribbene i biblioteket fungerer som himling, hylle, sittebenk og teknisk føring - akkurat som kubbestolen, hvor én tredel løser mange oppgaver. Overflatene er behandlet med ultramatt lakk for enkelt renhold, og utskiftbare deler gjør vedlikehold enkelt og bærekraftig.
- Lærdommen er den samme som for 300 år siden: styr fiber, velg treslag for oppgaven, og gjør vedlikehold mulig. Da får du et interiør som både er rolig, robust og bærekraftig, sier Bundlie.
Tre påvirker oss - fysisk og psykisk
Forskning viser at tre ikke bare er funksjonelt - det påvirker også helsen vår. Synlig treinteriør gir godt psykososialt miljø og reduserer stress - som naturen. Planter i arbeidsmiljøet påvirker produktivitet og reduserer helseplager.
I en undersøkelse svarte
58 % at treinteriør gjør rommet godt å være i
65 % opplever tre som visuelt varmt
64 % mener tre gir et godt innemiljø
47 % sier at tre gir rommet en behagelig lukt
- Tre skaper en følelse av ro og nærhet til naturen. Det er ikke bare vakkert, det er også helsefremmende, sier Wibe.
En ny trebevissthet
Trenden er tydelig: Nordmenn ønsker mer tre. Ikke bare i hytter og hus, men også i kontorer, skoler og offentlige bygg. Det handler om estetikk, bærekraft - og om å ta med seg gamle prinsipper inn i fremtiden.