Møbelsnekkerne AS fikk i oppdrag å håndtere en rekke bokhyller hos Kirkens Bymisjon. De demonterte bokhyllene, og brukte materialene om igjen i møbler til det nye kontoret.
Gamle materialer får nytt liv i hendene på kreative håndverkere. Ombrukslageret viser vei for hvordan gjenbruk kan være både bærekraftig og lønnsomt.
Hvert år kastes det store mengder fullt brukbare møbler og materialer. Det er dårlig for miljøet og for lommeboka. Ombrukslageret AS har som mål å snu denne trenden. Den nye bedriften, ledet av Reidar Dahlmann, tilbyr kompetanse og tjenester for ombruk av møbler, innredning og lettere byggevarer. De fungerer som et stort lager og knutepunkt der brukte kontormøbler, butikkinnredninger og til og med bygningsdeler kan lagres i påvente av nye eiere. Undersøkelser de har gjort viser at gjenbruk kan redusere CO₂-utslippene med hele 80–90 prosent sammenlignet med produksjon av nye materialer, når man bygger møbler.
Løsningen åpner for både lavere kostnader, mindre avfallsproduksjon og en mer forutsigbar tilgang på gjenbrukbare plater for trevarebedrifter som viser hvorfor ombruk kan bli en viktig del av fremtidens bærekraftige møbelproduksjon. For å lykkes med ombruk trengs engasjerte håndverkere som ser potensialet i brukte materialer. Her kommer bedrifter som Møbelsnekkerne AS inn i bildet. Daglig leder Kjersti Gulliksrud har allerede flere konkrete erfaringer med gjenbruk på sitt møbelverksted.
Gamle møbler får nytt liv!
Over tid har Kjersti og folka hennes sett et økende fokus på bærekraft i møbelsnekkerfaget. Så, for noen år siden fikk de et oppdrag om å håndtere en rekke bokhyller hos Kirkens Bymisjon. Hyllene, som var i heltre av eik, skulle kastes i forbindelse med en oppussing, men kunden ville gjerne gi bokhyllene nytt liv og Møbelsnekkerne grep muligheten. De demonterte bokhyllene, og brukte materialene om igjen i møbler til det nye kontoret. - Gjenbruk er en vinn-vinn-situasjon, sier Gulliksrud. – Vi sparer både miljøet og kundens budsjett ved å bruke materialer på nytt. Prosjektet med bokhyllene var en øyeåpner for oss. Og selv om kunden i dette tilfellet var mer opptatt av å gi de gamle møblene nytt liv og ikke av å senke utgiftene, så har vi i etterkant vist at vi kan få til begge deler, forteller hun.
Nylig fikk Møbelsnekkerne et oppdrag fra Domstolsadministrasjonen, som trengte nye lange skrivebord. Da valgte Gulliksrud å tenke ombruk. For teamet innså at de kunne bruke ombruksplater for topplatene, som skal ha linoleumsbelegg. Sånn får de gitt plater av høy kvalitet nytt liv med en enkel oppgradering. Ved å utnytte eksisterende ressurser sparer de både penger for kunden, og belastning for miljøet. Kvalitetsplater som ellers ville gått til spille fikk i stedet mange nye år i tjeneste.
Samtidig er Gulliksrud opptatt av at det fortsatt står noen hindre i veien for at gjenbruk blir en naturlig del av møbelproduksjon. - Som leverandør må vi ha oversikt over hvilke materialer vi har tilgjengelige, før vi går inn i et anbud eller et prosjekt. Vi trenger forutsigbarhet på hvilke materialer vi kan bruke, og det henger også sammen med lagringsplass. Hvis en bedrift skal bytte ut kontoret sitt og kaste 150 skrivebord, så har vi utfordringer med både lagringsplass og å holde oversikt, poengterer hun. - Her tror jeg aktører som Ombrukslageret kommer til å spille en viktig rolle. Å ha en slags grossistportal som vi kan kjøpe inn de ombruksmaterialene vi trenger, ville vært helt gull.
Lærlingene tar gjenbruk videre
Gulliksrud merker at holdningen til gjenbruk allerede er sterk hos den oppvoksende generasjonen håndverkere. Gulliksrud mener at bransjen må være åpen for nye ideer og la lærlingene få bidra og påpeker at de unge ofte er både kreative og innovative. – De som går på yrkesfag i dag er veldig opptatt av gjenbruk i snekkerfaget, sier hun entusiastisk. Unge snekkere vil gjerne motvirke bruk-og-kast-mentaliteten, og nå tar de med seg denne tenkemåten inn i verkstedene. Vi har mye å lære av dem som kommer inn nå, smiler hun. – Bransjen er avhengig av å utvikle seg. Vi må tørre å satse på gjenbruk og lytte til de unge. Da kan vi skape en mer bærekraftig fremtid for faget vårt.
