Se til Sverige!

Ingen har egentlig greid å gjøre noe med imaget til yrkesfagene. Vi har noe å lære av svenskene.

Dette innlegget var på trykk i Bergens Tidende 10. august i år.

Politikerne har hatt en velfortjent pust i bakken i fellesferien. Men nå som valgkampen er i gang, bør de våkne til lyden av en alarmklokke som ringer for å varsle at yrkesfagene er i krise. De kan ikke skryte på seg at flere velger yrkesfag, når sannheten er at bare drøyt 40 prosent av elevene som begynner på yrkesfaglig utdanning, fullfører med fag- eller svennebrev innen seks år.

Før sommeren la våre kolleger i Trä- og Möbelföretagen frem en rapport om kompetansekrisen i Sverige. Den er like aktuell for norske forhold. I Sverige mangler de 150.000 fagarbeidere, og tallet kan dobles de neste 10–15 årene. Det står ikke bedre til i Norge. Ifølge SSB og NHO vil vi mangle rundt 90.000 fagarbeidere innen 2035. Allerede i dag har bedriftene et udekket behov på 34.000 ansatte med fagbrev.

Også i bransjen vi representerer, mangler vi folk. Norske produsenter av trapper, vinduer, dører og annet snekkerarbeid tilbyr trygge arbeidsplasser som garantert ikke blir erstattet av kunstig intelligens. En ny undersøkelse gjennomført av Respons Analyse for Norske Trevarer viser at åtte av ti nordmenn mener trevarebedrifter er viktige for å sikre fagkompetanse og yrkesopplæring. Med andre ord er det bred folkelig støtte til å satse på sløyd og yrkesfag.

Mer praksis
Oppskriften på løsninger finner vi dels i den svenske rapporten, som foreslår flere reformgrep også norske politikere bør se på. Vi må gjøre yrkesutdanningene mer attraktive, ha flere læreplasser, mer praksis og mindre teori i skolen – og langt tettere samarbeid mellom skole og næringsliv. Ikke minst må vi rekruttere og beholde flere dyktige yrkesfaglærere. I tillegg bør vi se på økt bruk av alternative vurderingsformer og mer praksisnær opplæring.

Mangelen på motiverte og kvalifiserte fagarbeidere er en av de største barrierene for vekst i norsk næringsliv. Nå trenger vi å tenke nytt, for yrkesfagopplæringen har ikke holdt tritt med samfunnsutviklingen. Hovedtrekkene i Gudmund Hernes’ skolereform fra 1994 er de samme i dag: to år i skole og to år i lære. Diverse offentlige utvalg og stortingsmeldinger har forsøkt å forbedre utdanningene, og noe har blitt litt bedre. Men utvalgene har stort sett bestått av skolefolk og forskere, ikke arbeidslivsfolk.

Nasjonalt senter
Dermed er det heller ikke stilt spørsmål om hvilken fagkompetanse bedriftene og det offentlige trenger. Ei heller har man vurdert om staten bør ta større ansvar på bekostning av fylkeskommune. Og ingen har greid å gjøre noe med imaget. Mange steder er yrkesfag fortsatt noe du tar hvis du ikke kommer inn på noe annet. Det er fortsatt mange historier om sjokkreaksjoner hvis stjerneelever velger yrkesfag.

Med Arbeiderpartiet i regjering hadde vi forventet tydeligere resultater. Det er positivt at de lover en læreplassgaranti, men det må følges opp i praksis. Uansett farge på regjeringen etter valget bør vi se både til Sverige og til anbefalingene i den norske utredningen fra 2023 om et nasjonalt senter for yrkesfag.

Yrkesfagene trenger et reelt løft. Det er avgjørende for Norges konkurransekraft, distriktsarbeidsplasser og ikke minst for å gi norsk ungdom flere muligheter til å lykkes i arbeidslivet. Hvilket parti vil prioritere yrkesfagene og sikre en bærekraftig fremtid for både unge talenter og samfunnets behov?