Stort fotavtrykk fra Sørlandet i det nye regjeringskvartalet 

Det nye regjeringskvartalet har tatt mer enn 15 år å bygge opp igjen etter terroren rammet 22. juli 2011. Gjenoppbyggingen har vært omdiskutert, utskjelt og mange mener det ble for dyrt. Uansett hva man mener om prislappen kan alle sørlendinger være stolte av bidraget som er gjort av lokale snekker- og håndverksbedrifter. Mye av interiøret i det nye regjeringskvartalet er beviset på at sørlandske bedrifter holder norsk håndverkstradisjon i live, til glede for nye generasjoner.  

Seks bedrifter fra én landsdel
Da dørene endelig åpnet til det nye regjeringskvartalet i april var det første gang offentligheten fikk se arkitekturen, interiøret og håndverket som preget innsiden av byggene som enten er rehabilitert (Høyblokka) eller nye. 

Minst seks sørlandske snekkerbedrifter har levert innredninger, møbler og inventar i tre til det nye regjeringskvartalet. Det er en imponerende konsentrasjon av kompetanse fra én landsdel og et bevis på at norske trevarebedrifter er fullt ut konkurransedyktige på store, krevende offentlige prosjekter. 

Trapper, vinduer, dører, lister, møtebord - fra resepsjonen til statsministerens kontor. Innredninger preget av soliditet, håndverk og tradisjon. Mye av det fra Agder. Sørlandslisten i Grimstad leverte alle vindusutforinger og lister til den rehabiliterte Høyblokka - bygningen som ble sprengt i fillebiter den fryktelige julidagen i 2011. Mer enn 1 130 vinduer. I tillegg har de reparert mer enn 250 meter med håndløper til trappen som strekker seg fra første til femtende etasje. Nordic Door i Lyngdal leverte rundt 1 100 dører til A- og D-blokka, hvorav 685 egenproduserte tredører i eik.

Familiebedriften Hamran Snekkerverksted på Snartemo laget talerstoler i sørlandsk eik, skrivebord og innredningen til statsministerens kontor, samt himling og panel til statsrådsalen. Henriksen Snekkeri i Arendal har blant annet levert ett heltre eikebord, trapperekkverk over 10 etasjer - regjeringskvartalets eneste monumentaltrapp samt et smykke av en spiraltrapp inne på statsministerens kontor. Et artig eksempel er Bico Bygg og Innredning som sammen med Risør Trebåtbyggeri i fellesskap leverte rekkverket til trappen opp til statsministerens kontor - med hele 60 kubikkmeter heltre. Kompetansen som i generasjoner har formet skrog og spanter på trebåter langs Aust-Agder-kysten, reiste til Oslo og ble statsminister-rekkverk. Snakk om å klatre fra sjø til topp.

Hvorfor Agder?

Svaret er ikke flaks. Jeg mener det er belønning for innsats over mange år. Alle disse bedriftene er bygget på kompetanse, kvalitet, kunnskap og teknologi. De lykkes fordi de evner å ta vare på håndverkstradisjoner og samtidig omstille seg til stadig endringer i marked, etterspørsel og teknologi. På Agder er det dessuten godt samarbeid mellom bedrifter og mellom bedrifter og utdanningsinstitusjonene. Det sikrer god rekruttering.  

Det er det som skiller norske trevarebedrifter fra billig import. Ikke bare hva de produserer, men hva de kan. En spesialdør i brannklassifisert eik med eksakt tilpasning til et rehabilitert bygg fra 1970-tallet bestiller du ikke i en nettbutikk i Polen.

La dette bli et mønster, ikke et unntak

Regjeringskvartalet viser hva som er mulig når det stilles krav om norske råvarer i offentlige anskaffelser. Det bør ikke forbli en engangsforeteelse.

Kommuner over hele landet skal rehabilitere skoler, rådhus og omsorgsbygg. Hvert eneste av disse prosjektene er en mulighet til å gjøre det Stortinget gjorde da regjeringskvartalet ble vedtatt - stille krav om norsk tre, norsk kompetanse og norsk håndverk.

Det som er godt nok for statsministerens kontor, burde være godt nok for alle sørlandske kommunale bygg!