Under Arendalsuka samlet Norske Trevarer, Kunst og design i skolen og Snøhetta Foundation politikere, fagfolk og skolefolk til debatt om praktisk læring i skolen. Konklusjonen var påfallende samstemt: alle vil ha mer sløyd. Spørsmålet er hvem som tar regningen – og hvem som skal undervise.
Mesternes hus i Arendal var fullsatt da vi onsdag 12. august inviterte til samtalen «Hva har praktisk skole, sløyd og båtslipp til felles?». Bakteppet er erfaringene fra #Kompanisløyd, prosjektet vårt støttet av Sparebankstiftelsen DNB, der medlemsbedriftene våre samarbeider med lokale skoler om sløydaktiviteter. Tilbakemeldingene fra elever og skoler er entydige: dette er gøy, og de vil ha mer.
Bygg som skaper fellesskap – og båter som synker
Martin Gran fra Snøhetta Foundation åpnet med et historisk blikk: ordet innovasjon dukket opp allerede på 1600-tallet, og handlet den gang om det samme som i dag – at mennesker må møtes for at noe nytt skal oppstå. Ulikheter må brytes mot hverandre.
Gran fortalte hvordan Snøhetta bruker sine egne bøker aktivt internt, som en måte å lære, huske og bevege seg framover på. Når vi forstår hvordan ting blir laget, oppstår identitet, eierskap og demokratiske prosesser. Derfor kaller de byggene sine demokratiske bygg.
Snøhetta Foundation bygger på tre pilarer: naturen, kroppslig læring og utdanning. Grunnskolens sløydfag er avgjørende for barns utvikling, mener Gran. Han illustrerte det med en øvelse der barn lager båter – noen flyter, andre synker. Poenget er ikke resultatet, men at hvert barn ga sin båt en mening og en historie.
«Reformer tar 15 år»
Ingvild Digranes, styreleder i Kunst og design i skolen og professor i kunst og håndverk ved grunnskolelærerutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet, tok oss gjennom fagets historie – fra den gang sløyd var for gutter og håndarbeid for jenter, og håndverk var for barna i byen, ikke på landet.
Vendepunktet kom da kompetansekravet til lærerne i faget falt bort. Da forsvant ressursene, og med ressursene forsvant faget. Digranes minnet om at reformer tar rundt 15 år å få full effekt – en gjeninnføring vil altså ta tid, og må starte nå.
Hun beskrev prosessen med å lage sin egen trefjøl: planlegging, prøving og feiling, justering underveis. Det er problemløsning i praksis, og samtidig stimuleres finmotorikk og hjernens utvikling – nevropedagogikken er tydelig på sammenhengen. Den nye læreplanen slår fast at praktiske og estetiske fag skal styrkes, noe bransjen jublet for. Men skal det bli reelt, må skolene ha mer enn én lærer med kompetanse i faget.
Debatt: ikke i stedet for – men samtidig
I panelet møttes Hilde Widerøe Wibe (Norske Trevarer), Ingvild Digranes, Åse Kristin Ask Bakke (Arbeiderpartiet), Nils Forren (Senterungdommen), Glenn Seland (Rødt) og Antonio Wilhelmsen Serri (Høyre studenter). Hovedspørsmålet: Hva skal egentlig til for at det blir plass til sløyd?
Et gjennomgangstema var at praktiske fag ikke må settes opp mot teorifagene. Matematikk og estetiske fag kan gjøres samtidig – ikke i stedet for hverandre. Hvorfor måle på et ark, når elevene kan måle, regne, kappe og lime sammen en boks? Læringsutbyttet blir større, og konsentrasjonen løftes.
Lærerutdanningen ble trukket fram som den store flaskehalsen. Som én i panelet sa det: man kan være svært god i norsk, uten en eneste time praktisk fag i utdanningen – og likevel bli satt til å undervise i sløyd. Det gir ikke mening. Forslaget om å gi uttelling for praktiske fag i lærerutdanningen fikk bred støtte.
Også HMS-argumentet ble snudd på hodet: gir vi barna kniv tidlig, går det bra. Får de det ikke, øker ulykkene dramatisk i ungdoms- og voksenlivet.
Panelet var samstemt om at dyktige og kompetente lærere er nøkkelen til at elevene både lærer og blir motiverte. Nettopp derfor er det bekymringsfullt at disse ressursene blir færre – og at faget knapt finnes i lærerutdanningen. Perioden fra 2006 og framover fikk hard medfart, mens den nye NOU-en ble beskrevet som et spark bak som dytter skolen i riktig retning.
Veien videre
Samarbeid mellom bransjen og skolen, slik som #Kompanisløyd, ble løftet fram som en quickfix som virker her og nå – i påvente av de større strukturelle grepene. Norske Trevarers medlemmer stiller gjerne opp med både verksteder, kompetanse og folk.
Det er bred enighet om at sløyd og praktisk skole er viktig. Nå må gode intensjoner bli til handling: kompetansekrav, plass i lærerutdanningen og ressurser til skolene.
