– Her er det ikke mye å rope hurra for. Egentlig kunne noen ordentlige nordnorske gloser vært på sin plass for å si hva vi mener om budsjettets manglende satsing på energieffektivisering, sier Hilde Widerøe Wibe, daglig leder i Norske Trevarer.
12 760 millioner mot 390 millioner
Regjeringen foreslår 12 760 millioner kroner til Norgespris for strøm og fjernvarme i 2027. Det er over 3 milliarder mer enn i år, en økning på om lag 33 prosent. Til energieffektivisering foreslår regjeringen 1 110 millioner kroner totalt.
Men bare 390 millioner av Enova-pengene er øremerket energitiltak i husholdningene. I år er det satt av 610 millioner kroner til det samme. Det er et kutt på 36 prosent. Over to år har støtten nesten blitt halvert:
|
År
|
Øremerket energitiltak i husholdningene
|
Endring til 2027
|
|
2025
|
687 mill. kr
|
−43 %
|
|
2026
|
610 mill. kr
|
−36 %
|
|
2027 (forslag)
|
390 mill. kr
|
|
– Norgespris gjør strømmen billigere i dag. Et nytt vindu eller bedre isolering gjør at du trenger mindre strøm i flere tiår, og det avlaster nettet på de dagene det trengs mest. Vi kan gjerne gjøre begge deler. Men nå kutter regjeringen i det som virker lengst, sier Widerøe Wibe.
Ordningen virker. I 2025 ga Enova tilsagn om 843 millioner kroner til energitiltak i boliger, blant annet vindusutskifting og etterisolering. Det ga 169 GWh i spart energi.
Enda mer uforståelig
Regjeringen har et mål om å kutte strømforbruket i bygg med 10 TWh innen 2030. På ti år har vi klart 1 TWh. Ifølge NVE ender vi på 2,1 TWh i 2030, altså en femtedel av målet.
– Det gjør det hele enda mer uforståelig. Vi ligger langt bak målet, og regjeringens svar er å kutte i virkemidlene, sier Widerøe Wibe.
Pengene til kommunale bygg forsvinner
Tilskuddet til energitiltak i kommunale bygg, 200 millioner kroner i år, faller helt bort. Energidepartementet viser til Kommunekommisjonen, som foreslo å legge pengene inn i kommunenes rammetilskudd. Men tilskuddet står ikke i Kommunaldepartementets oversikt over hva som legges inn i rammetilskuddet. Det er bare satt til null.
Når de økte kostnadene til en eldre befolkning er dekket, har kommunene samlet bare rundt 400 millioner kroner til fri disposisjon neste år. Vedlikehold av skoler, sykehjem og andre kommunale bygg er ikke nevnt i budsjettet.
– Når den øremerkede støtten forsvinner og handlingsrommet er så lite, blir vinduene på sykehjemmet stående. Det blir dyrere for alle på sikt, sier Widerøe Wibe.
Sløyd: Verktøy, men ingen lærere
Tilskuddet til utstyr og læringsarenaer i grunnskolen øker til 208 millioner kroner. Ifølge budsjettet er «verktøy til sløyd» noe av det flest kommuner kjøpte for pengene i 2025. Det står derimot ingenting om lærere med kompetanse i faget.
– Det er bra med penger til høvelbenker. Men verktøy hjelper lite hvis det ikke er noen der som kan lære elevene å bruke det. Lærerkompetansen er den store flaskehalsen, og her er budsjettet tomt, sier Widerøe Wibe.
Utstyrstilskuddet kan også brukes til samarbeid mellom skoler og næringsliv. Det passer godt med #Kompanisløyd, der medlemsbedriftene våre allerede samarbeider med skolene i nærmiljøet.
Nå er det Stortingets tur
Regjeringen må finne flertall for budsjettet i Stortinget. Da Stortinget behandlet revidert budsjett i vår, fikk Enova 1,1 milliarder kroner ekstra til CO₂-fangst, tunge kjøretøy og anleggsmaskiner. Energitiltak i bygg fikk ingenting.
– Pengene finnes. Det handler om hva man prioriterer. Vi ber Stortinget denne gangen huske på byggene, sier Widerøe Wibe.